AAA
Hold inn Ctrl tasten og bruk + og - til å zoome inn og ut. På Mac må du bruke Cmd istedenfor Ctrl.

Bylivsenteret

Brekstad

Kystbyen Brekstad

Ørland

Etablering av den nye kampflybasen fører til et eksplosiv vekst i Brekstad på Ørlandet. For å møte utfordringen er det gjennomført parallelloppdrag med utstrakt medvirkning fra befolkning og næringsliv. Nå trer visjonen fram om den tette, klimavennlige og vakre småbyen omgitt av frodig jordbruk og artsrike våtmarker.
Illustrasjon Kystbyen Brekstad +
Arkitekt: Dyrvik arkitekter, Asite og Architectopia
 +
Arkitekt: Helen & Hard, La la Tøyen
Illustrasjon Kystbyen Brekstad +
Arkitekt: Dyrvik arkitekter, Asite og Architectopia
Illutrasjon av sjøbad +
Arkitekt: C.F. Møller Norge, Haugen/Zohar og Dronninga Landskap
Byline: Iselin Ekman / NAL Sist oppdatert 02.02.2015

Korte fakta

  • Arkitekt: Helen & Hard AS | Dyrvik Arkitekter AS | C.F. Møller Norge AS

Prosjektbeskrivelse

Kystbyen Brekstad ligger på det fruktbare og flate Ørlandet ved Trondheimsfjorden med våtmarksområder tett på sentrum. Etablering av den nye kampflybasen fører til et eksplosiv vekst i arbeidsplasser. Byen tar nå mål av seg til å bli så attraktiv og fremtidsrettet at  de som jobber på basen ikke pendler fra Trondheim, men bosetter seg i Brekstad.

Ørland kommune har som ambisjon å øke befolkningen med 35 % frem til 2026. Dette tilsvarer en befolkningsvekst på nærmere 2 000 nye innbyggere. Skal kommunen lykkes med sine ambisjoner, må Brekstad bli en attraktiv og bærekraftig by med urbane kvaliteter. Området skal gis en fysisk utforming som legger til rette for, og inspirerer til, en miljø- og klimavennlig livsstil som fremmer folkehelsen.

Kommunen ønsker å fremstå som nyskapende og være en foregangskommune innen bærekraftig områdeutvikling. Dette gjelder blant annet bruk av fornybare energikilder, enøktiltak, materialvalg ved utbygging og nye miljøvennlige transportløsninger. Utvikling av nye boligtyper er også tema.

Været er en utfordring på Trøndelagskysten. Overvannshåndtering og hvordan byform, vegetasjon og annen skjerming kan påvirke mikroklima vil derfor bli viet spesiell oppmerksomhet.

Verdifulle landbruks- og naturvernområder preger Ørlandet (flere vernet i henhold til Ramsar-konvensjonen). Disse områdene omkranser også Brekstad. Vekst gjennom fortetting i Brekstad sentrum vil både kunne skape mer liv og aktivitet og samtidig skjerme kulturlandskapet og de artsrike våtmarksområdene fra utbygging.

Prosessen hittil

Ørland kommune valgte å utlyse oppgaven i form av et parallelloppdrag, fremfor en tradisjonell arkitektkonkurranse. Tre arkitektteam jobbet fram sine visjoner og grep for Kystbyen Brekstad. De tre temaene bestod av Helen & Hard, Dyrvik arkitekter og CF Møller med samarbeidspartnere.

Med en slik arbeidsform fikk kommunen belyst ulike muligheter for utvikling av sentrum og kunne velge blant innkomne forslag. I etterkant av parallelloppdraget er ett hovedgrep valgt, i tillegg til at man har kombinert ideer fra de ulike arkitektteamforslagene.

Kommunen har brukt de tre teamene til ulike oppdrag i videre sentrumsplanlegging. Helen & Hard fikk oppdraget med å lage områdeplan for Kystbyen Brekstad. De to andre kontorene har hatt mindre prosjekter.

Helen & Hard har utarbeidet en meget ambisiøs områdeplan på rekordtid. Det skal bygges høyere, tettere, mer bærekraftig og med kvalitet. Planen markerer et trendbrudd i måten det planlegges og bygges på. Det satses på urbane kvaliteter, noe som etterspørres av de unge som kan tenke seg å flytte hit.

Det har vært en meget spennende, men også krevende prosess. Til tross for høyt tempo har man ikke gått på akkord med medvirkning og involvering av lokalsamfunnet. Planarbeidet har skapt et betydelig engasjement lokalt. En så ambisiøs plan legger opp til løsninger som utfordrer. Det har kommet mange engasjerte innspill gjennom folkemøter og uttalelser.

Områdeplanen er ennå ikke politisk vedtatt, da det er politisk bestilling på å foreta endringer ut fra de mange innspillene som har kommet til planforslaget.   

Økonomi og finansiering

En slik arbeidsmåte, med parallelloppdrag og konsulenter til et omfattende planarbeid, er kostbart for en liten kommune. Her har Ørlandet vært avhengig av økonomisk støtte utenfra. Men gode planer lønner seg. 

Erfaringer så langt

Erfaring med parallelloppdrag er god. Det var en kreativ prosess som ga oss mange gode ideer å velge iblant i det videre planarbeidet.

En utfordring er at ting tar tid. Slike prosesser skaper forventninger blant kommunens innbyggere. De ønsker å se resultater. Men å bygge en by tar som kjent litt tid. For å svare litt på dette har vi fokus på lavthengende frukt. Det er sentralt å komme hurtig i gang med noen enkle tiltak:

  • Utvikling av aktivitetsområder/park var ønsket av ungdommen. Første fase av parken ble bygd i 2014. Dette med uvurderlig bistand og innsats fra Trestykker og lokale krefter. Det arbeides nå med å videreutvikle parken blant annet med parkour-anlegg.

Det er arbeidskrevende for små kommuner å gjennomføre slike prosesser. Spesielt den store graden av medvirkning tar tid og ressurser. Men det er verdt det.

Det er en utfordring å holde vedlike den entusiasmen som ble skapt gjennom parallelloppdraget og videreføre den inn i planarbeidet og stå ved visjonene som trekkes opp.

En annen erfaring er at høyt tempo gjør slike prosesser krevende for både administrasjon, konsulent, politikere og ikke minst innbyggerne. Det blir vanskelig å henge med i svingene. Dermed kreves det betydelig innsats med tanke på medvirkning og informasjonsarbeid. Noen ideer trenger tid for å modnes. Det høye tempoet kan gå ut over nettopp det.

Planarbeid

Parallelloppdraget videreføres gjennom en områdeplan for Brekstad sentrum. Dette krever tett politisk involvering og forankring. Det er viktig med politiske avklaringer på viktige spørsmål underveis. Dette for å unngå overraskelser på tampen. I tillegg kreves tett samarbeid med næringslivet som skal bidra til å bygge Kystbyen. Områdeplanen skal bearbeides utover våren 2015.  

Areal og transport

Fotgjengerbyen er en målsetting. De klimasmarte transportmidlene må gis prioritet på bekostning av bilen. Det skal være enklere og mer effektivt å velge et klimavennlig alternativ. Gode og effektive forbindelser, sammen med lett tilgjengelig sykkelparkering ved bolig, skole, arbeid og servicetilbud, skal sikre at gang og sykkel blir det fortrukne valget på de korte turene. Herunder gjelder også tiltak som kan bidra til at sykling til og fra Brekstad og Trondheim blir enkelt. Værbeskyttelse i form av vegetasjon, landskapsutforming eller annen skjerming (i form av værvev eller lignende) er viktige tiltak for å gjøre sykling på Brekstad mer attraktiv året rundt. El-bilpool, bildelering og andre tiltak skal sikre at det finnes enkle og attraktive alternativer for de lengre turene. En restriktiv og bevisst parkeringspolitikk med sentral parkering bør gå hånd i hånd med tilrettelegging for de klimavennlige alternativene.

En fortetting av Brekstad bidrar til ivaretakelse av verdifull dyrka mark og naturområder rundt byen

Energi

Med tanke på valg av energiløsninger, gir fortettingen av Brekstad og etableringen av mye ny bygningsmasse muligheter til å gjøre viktige vedtak på plannivå. I dette arbeidet må det tas hensyn til at:

  • ny bygningsmasse skal bruke så lite energi som mulig, både i driftsfasen og til produksjon av byggematerialene. Passiv utnyttelse av solvarme og dagslys er viktige momenter.
  • man skal så langt som mulig bruke, og bygge ut, det eksisterende fjernvarmesystemet basert på sjøvannsvarmepumpe. Fortetting bør åpne for at fjernvarme er kostnadseffektivt, også til bygg med svært lavt oppvarmingsbehov.

Strategien bør utforske hvordan lokal energiproduksjon på bygningsmassen kan spille sammen med fjernvarmesystemet. Bygg som ikke knyttes til fjernvarme må ha egne energiløsninger som er miljømessig like bra eller bedre.

Det bør settes tydelige mål for energiambisjonen for ny bygningsmasse. Da passivhusnivå blir forskriftsfestet fra 2015, må en ambisiøs målsetting strekke seg lengre enn dette. En 0-utslippsvisjon har blitt nevnt som et mulig forslag. 

Materialbruk

Det ønskes en satsing på økt bruk av tre i nye byggeprosjekter. 

Enkeltprosjekter innenfor området

Det er igangsatt prosjekt med hensikt å flytte Hårberg barneskole inn til sentrum. Det vil bidra til at flere kan gå til skolen. Det kan også føre til mer liv i sentrum.

Videre er det igangsatt prosjekt for å etablere bypark. Medvirkningsprosess blant barn og unge viste at en park er etterspurt. I løpet av våren 2014 ble arkitektstudenter invitert til å bidra i prosessen gjennom den uavhengige workshopen ”Trestykker” og i august stod prosjektet ferdig.


PROSJEKTDETALJER

Kommune: Ørland
Prosjekttype: By-/ stedsutvikling
Forbildeprogram: Framtidens bygder
Konkurranseform: Paralelloppdrag

PROSJEKTTEAM

Arkitekt: Helen & Hard AS | Dyrvik Arkitekter AS | C.F. Møller Norge AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund.