AAA
Hold inn Ctrl tasten og bruk + og - til å zoome inn og ut. På Mac må du bruke Cmd istedenfor Ctrl.

Navn på aktør

Tallhall, Meteorologisk institutt

Norges første bygg med lavkarbonbetong

Oslo

Tallhall er Meteorologisk institutts nyeste bygg på Blindern i Oslo. Det er et spenstig bygg med god detaljering og innovativ materialbruk.
Inngangsparti. Foto: Asplan Viak +
Arkitekt: Pir II Oslo AS, Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan viak
Fotograf: Asplan Viak
Inngangsparti. Foto: Asplan Viak +
Arkitekt: Pir II Oslo AS, Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan viak
Fotograf: Asplan Viak
Det skrånede terrenget tilrettelegger for direkte og universelt utformet adkomst til begge avdelingene på begge sider av bygget. +
Arkitekt: Pir II Oslo AS, Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan viak
Fotograf: FutureBuilt/Espen Gees
Inngangsparti. +
Arkitekt: Pir II Oslo AS, Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan viak
Skymønster i fasaden +
Arkitekt: Pir II Oslo AS, Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan viak
Fotograf: FutureBuilt/Espen Gees
Kantine og møterom er plassert i andre etasje +
Arkitekt: Pir II Oslo AS, Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan viak
Fotograf: FutureBuilt/Espen Gees
 +
Arkitekt: Pir II Oslo AS, Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan viak
Fotograf: FutureBuilt/Espen Gees
 +
Arkitekt: Pir II Oslo AS, Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan viak
Fotograf: FutureBuilt/Espen Gees
  Sist oppdatert 17.10.2017

Korte fakta

  • Arkitekt: Pir II Oslo AS
  • Prosjektperiode: 2008 - 2011
  • Arealforbruk: 1471 m2 (oppvarmet BRA)
    Datasenter i 1. etg: 975 m2
    Kantine og møterom i 2. etg: 496 m2
  • Miljøambisjon: Energimerke A (Mørk grønn) , Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Meteorologisk institutt er Norges viktigste leverandør av informasjon, nyheter og forskning om klima og meteorologi. Instituttet hadde et ønske om å realisere et klimaeffektivt bygg.

Tallhall er et toetasjes tilbygg i tilknytning til instituttets eksisterende kontorer. Navnet Tallhall kommer av at nybygget huser et datasenter i første etasje. Kantine og møterom er plassert i andre etasje. Byggets todelte innhold preger arkitekturen. Datasenteret har strenge krav til lukkethet, sikkerhet og en svært begrenset tilgang. Møte- og spisearealene skal være åpne og tilgjengelige.

De motstridende kravene gav føringer for innretning av funksjonene. Det skrånede terrenget tilrettelegger for direkte og universelt utformet adkomst til begge avdelingene/etasjene på begge sider av bygget. Formmessig har den samme tosidigheten bidratt til at bygget er kompakt og regulært for de innadvendte funksjonene og mer ekspressivt for de utadvendte funksjonene. Den ytterste delen hvor møterommene ligger, strekker seg utover og opp 2 etasjer. Den blir et markant element som definerer uterommet ved de publikumsrettede inngangene, samtidig som den danner en skjermende vegg mot vind samt støy fra de tekniske installasjonene.

Fasaden forteller også om det som skjer innenfor ved at de perforerte aluminiumsplatene skifter karakter fra "lukket og sikkert", til "luftig, men sikkert" der det trengs. Dette gjelder blant annet der fasadematerialet også fungerer som visuell og sikkerhetsmessig skjerm rundt kjølemaskiner på taket. Det hele er sydd sammen som et skymønster, som representerer instituttets kjernevirksomhet og rolle.

Prosess

Pir II arkitektkontor AS vant i 2008 en anbudskonkurranse for prosjektering av Tallhall. Arkitektkontorets holdning til miljøriktig prosjektering og bygging ble vektlagt ved tildeling av oppdraget.

Meteorologisk institutt inngikk i 2009 en avtale med FutureBuilt om å realisere Tallhall som et forbildeprosjekt på klimavennlig arkitektur. Byggingen startet høsten 2009. Tallhall ble offisielt åpnet 14. juni 2011.

Ved prosjekteringen av Tallhall ble det utarbeidet klimagassregnskap med fokus på energi- og materialbruk som en løpende del av prosessen. Transport er ikke inkludert i regnskapet ettersom bygget ikke inneholder nye arbeidsplasser.

Økonomi og finansiering

Prosjektet har fått 1,5 millioner kroner i støtte fra Enova. 

Bymiljø og arkitektur

Byggets todelte innhold med datahall, kantine og møterom, har på mange måter preget arkitekturen. På den ene siden skal bygget huse svært tekniske arealer, med krav til lukkethet, sikkerhet og en svært begrenset tilgang. På den andre siden skal bygget huse besøksrettede funksjoner som spise og møterom, med helt motsatte ønsker om åpenhet og tilgjengelighet.

De motstridende kravene har gitt føringer for innretning av funksjonene, med de tekniske arealene lagt til det nederste planet og publikums og ansattefunksjoner lagt til det øverste planet. Det lokale terrenget hjelper til med denne naturlige delingen, da det gir direkte og universelt utformet adkomst til riktig etasje på begge sider.

Formmessig har den samme tosidigheten bidratt til at bygget er kompakt og regulært for de innadvendte funksjonene og mer ekspressivt for de utadvendte funksjonene. Den ytterste delen hvor møterommene ligger, strekker seg utover og opp i to etasjer. Den blir et markant element som definerer uterommet ved de publikumsrettede inngangene, samtidig som den danner en skjermende vegg mot vind samt støy fra de tekniske installasjonene.

Fasaden forteller også om det som skjer innenfor ved at de perforerte aluminiumsplatene skifter karakter fra “lukket og sikkert”, til ”luftig, men sikkert” der det trengs. Dette gjelder blant annet der fasadematerialet også fungerer som visuell og sikkerhetsmessig skjerm rundt kjølemaskiner på taket. Det hele er sydd sammen som et skymønster,  som representerer instituttets kjernevirksomhet og rolle.

Klimagassutslipp

Det prosjekterte bygget oppnådde for annen etasje cirka  45 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med et referansebygg. "Som bygget" oppnår bygget 50 prosent reduksjon og ”i drift” 33 prosent reduksjon av klimagassutslipp.

I første etasje, som kun brukes til datasentral, er det oppnådd utslippsreduksjon på cirka 40 prosent for materialer, men ingen endring for energibruk sammenlignet med referansebygget. Årsaken er at tilnærmet all energibruk medgår til el-spesifikke formål (EDB-utstyr, belysning og kjøling).

Totalt for hele bygget, både materialer og energibruk, oppnår bygget "som bygget" cirka  25 prosent klimagassreduksjon sammenlignet med referansebygget. Ser man på materialbruken for hele bygget, er utslippet redusert med cirka 42 prosent sammenlignet med referansen.

Det prosjekterte byggets 2. etasje følger passivhusnivå, dvs. vesentlig lavere (cirka halvparten) prosjektert energibruk til oppvarming og kjøling enn TEK07/TEK10 for kategorien ”universitet og høyskoler”. Det lave energibehovet sammen med utnytting av overskuddsvarme fra datasentralen i 1. etasje gir lave utslipp fra energibruk til oppvarming i driftsfasen. I beregningen er det lagt inn utslippsfunksjonen, EU-referanse, forbruk av elektrisitet. Det forutsetter en europeisk systemgrense og en langsiktig europeisk politikk for å halvere klimagassutslipp fra elektrisitetsproduksjonen i Europa fram til 2050 og deretter ned mot null i 2100. Dette gir et gjennomsnittlig utslipp på 264 g CO2-ekv./kWh Side 4 av 27for 60 årsperioden 2011 til 2071. For lettere å kunne sammenligne med nyere beregninger av andre prosjekter, er det i tillegg gjort en utslippsberegning med ZEB-funksjon, som er den utslippsfunksjonen FutureBuilt benytter nå.

For materialer er alle beregninger i referanse og prosjektert basert på generiske utslippsdata inkl. utslipp fra elektrisitet lik 400 g CO2-ekv./kWh. Reduksjonen i utslipp fra referanse til prosjektert er en følge av alternative valg av materialer. Nærmere forklaring er gitt i kapittel 5. Beregningen "som bygget" er en kombinasjon av generiske utslippsdata og EPD dokumentasjon. Det er innhentet EPDer eller tilsvarende dokumentasjon for materialene som bidrar mest til byggets totale utslipp. Dokumentasjon er innhentet blant annet forsement/betong, aluminium, isolasjon, tre, stål, glass/vinduer. Materialbruk "i drift" er den samme som i "som bygget".

Areal og transport

Tallhall er oppført ved siden av hovedbygget til Meteorologisk institutt, på et område hvor det tidligere hovedsakelig var parkeringsplasser. Antall parkeringsplasser er redusert med 36 prosent (fra 72 til 46 plasser). Kombinert med 100 meters gangavstand til eksisterende høyfrekventerte kollektivknutepunkter for T-bane, buss og trikk, gir dette gode betingelser for en høy og økt kollektivandel både ved arbeids- og tjenestereiser. Parkeringsdekningen er etter utbygging 1 plass pr. 5,5 ansatt eller 6,3 plasser pr. 1000 m2.

Meteorologisk institutt tilbyr ansatte et overdekket og låsbart sykkelanlegg med 40 plasser og garderobe og dusjanlegg i det gamle bygget. Andre mobilitetstiltak som kan nevnes er:
- Nytt rom for videokonferanser
- Tilbud om hjemmearbeidsplasser
- "Sykle til jobben"-aksjon.

Energi

Bygget er prosjektert med vekt på passiv energidesign som innebærer blant annet en kompakt bygningskropp, ekstraisolert bygningskropp, utnyttelse av passiv solvarme og energieffektive installasjoner. Andre etasje oppfyller passivhusstandard for bygningskategori "Universitets - og høgskolebygg". Første etasje huser kun datasentral, der 99–100 prosent av energibehovet er el-spesifikt til drift av datamaskiner.

Det er stort behov for nedkjøling av datautstyr i første etasje. Kjølesystemet benytter isvann 14/20 grader C, som er langt høyere enn i konvensjonelle anlegg. Det gjør kjølingen så energieffektiv som mulig.

Overskuddsvarme fra datasentrene videreforedles til varme for ventilasjonsluft og romoppvarming. Energiuttaket med varmepumpen reduserer også nødvendig kjøling i datasentralens kjølemaskiner. Overskuddsvarmen dekker størsteparten av behovet til bygget. Resten av oppvarmingen kommer fra fjernvarme.

Ved prosjektering av bygget har man arbeidet svært helhetlig for å oppnå energimålene. Kontroll av dagslys, automatisering og behovsstyring av tekniske systemer, samt energibesparende utstyr bidrar til å gjøre bygningen ytterligere energieffektiv. Det er lagt vekt på gode isolasjonsverdier, gode vinduer, minimering av kuldebroer og høy bygningsmessig tetthet. Netto energibehov for andre etasje er beregnet til 91,3 kWh/m2år og levert energi til 73,8 kwh/m2år, noe som tilfredsstiller klasse A i energimerkeordningen.

Konstruksjoner og materialbruk

Hele bygget er kledt med en tett og en perforert pulverlakkert aluminiumsplate. Platene er 1,5 mm tykk og består av 100 prosent resirkulert aluminium. De er enkle å demontere og skifte ut ved slitasje og skader. Bruk av tynne og perforerte plater reduserer materialmengden.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 1471 m2 (oppvarmet BRA)
Datasenter i 1. etg: 975 m2
Kantine og møterom i 2. etg: 496 m2
Oppvarmet bruksareal: 1471 m²

KLIMAGASSREGNSKAP

  Referanse Prosjektert Ferdigstilt I drift
Energibruk 36 20 18 28
Materialbruk 21 14 10 10
Transport - - - -
Beregnet i kg CO₂-ekvivalenter pr. m² pr år

ENERGI

Energimerke: A (Mørk grønn)
Energiforbruk: Netto energibehov: 132 kWh/m2 år. Levert energi: 123 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3031 og standard klima).
Gjennomsnitt av datahall, kantine og møteromsdel.
Energikilder: Overskuddsvarme fra datasenter, lokal varmepumpe, fjernvarme og elektrisitet. 1.etg: Elektrisitet (99%) 2.etg: Elektrisitet (83%), El til varmepumpe (6%), Fjernvarme (11%).
Beregnet netto energibehov: 132 kWh/m²/år (NS3031)
Beregnet levert energi: 123 kWh/m²/år (NS3031)

BYGNINGSTEKNISK

Tetthetsprøving (målt): 0,47 (n50) [1/h]

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: ca 42 000 kr/m2
Merkostnad passivhustiltak: 6,9%
Prosjektstøtte Enova: Ca. 1, 5 MNOK.

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Henrik Mohns plass 1, 0313 Oslo
Sted/bydel: Blindern
Kommune: Oslo
Prosjektperiode: 2008 - 2011
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Kontorbygg , Universitet/ høyskolebygg
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Forbildeprogram: FutureBuilt

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Meteorologisk institutt
Arkitekt: Pir II Oslo AS
Landskapsarkitekt: Arkitekturverkstedet i Oslo/Asplan viak
Prosjektledelse (PL): Sohlberg og Toftenes AS
Spesialrådgiver energi: SINTEF Byggforsk, Esbensen Rådgivende Ingeniører AS
Rådgivere: Dr. techn. Kristoffer Apeland AS (RIB) | Aalerud AS Rådgivede ingeniører (RIV) | IBR el-prosjekt AS (RIE) | Neas Consulting (RIBr) | Brekke & Strand Akustikk AS (RIA)
Hovedentreprenør: Eide entreprenør AS (Årnes)
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av FutureBuilt – et 10 årig program med mål om 50 forbildeprosjekter innen klimavennlig arkitektur og byutvikling.