AAA
Hold inn Ctrl tasten og bruk + og - til å zoome inn og ut. På Mac må du bruke Cmd istedenfor Ctrl.

Navn på aktør

Fjell barnehage

Barnehage i miljøvennlig tre i Drammen

Drammen

I 2010 åpnet Fjell Barnehage som et av de første ferdigstilte forbildeprosjektene i FutureBuilt. Passivhusbarnehagen har varmepumpe og energibrønner fra grunn. Den er bygd i massivtre, som er et robust og presist sandwich-byggesystem med stor grad av prefabrikasjon.
 +
Arkitekt: CODE arkitektur
Fotograf: FutureBuilt/Espen Gees
 +
Arkitekt: Code arkitektur
Fotograf: FutureBuilt/Espen Gees
Fjell barnehage i Drammen er bygget i massivtre som blant annet bidro til godt innemiljø og kort byggetid. +
Arkitekt: Code arkitektur as
Fotograf: FutureBuilt/Espen Gees
 +
Arkitekt: CODE arkitektur
 +
Arkitekt: CODE arkitektur
Fotograf: FutureBuilt/Espen Gees
Barnehagen nærmer seg ferdigstillelse. +
Arkitekt: Code arkitektur
Fotograf: Code arkitektur
Utearealene er organisert med intime små lekeområder nær bygget og mer aktiv lek og lekeapparater i de ytre områdene.  +
Arkitekt: Code Arkitekur
Fotograf: Code Arkitekur.
Bygningen er plassert mot skogholtet nord på tomten med utsikt utover boligbebyggelse og Drammen sentrum på motsatt side.  +
Arkitekt: Code Arkitekter
Fotograf: Code Arkitekter
  Sist oppdatert 09.05.2017

Korte fakta

  • Arkitekt: Code: arkitektur as
  • Prosjektperiode: 2009 - 2010
  • Arealforbruk: 755 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 80 barnehageplasser.
  • Miljøambisjon: Energimerke: A

Prosjektbeskrivelse

Fjell barnehage ligger på en høyde ved et lite skogholt på Fjell, med utsikt utover boligbebyggelse og Drammen sentrum. Bygningen er plassert mot skogholtet nord på tomten. Det har skapt et stort og fint lekeareal mot sør. Utearealene er organisert med intime små lekeområder nær bygget, med fokus på natur og sanser, og større områder lenger fra bygget, beregnet på mer aktiv lek og lekeapparater.

Barnehagen har en arealeffektiv organisering med kapasitet til cirka 90 barn. En konsekvens av situasjon og programkrav førte til at barnehagen ble et kompakt bygg med et repetitivt byggesystem og rasjonelle planløsninger bygget på kort tid.

Barnehagen er organisert i fire ulike soner:
- Avdelingssonen, hvor hver avdeling har primære oppholds-, hvile og grupperom
- Fellessonen inneholder amfi, scene, kjøkken, grupperom og gangarealer. De enkelte rom i fellessonen har forskjellige tema som verksted, musikk, teater, klatring, matlaging og maling
- Inngangspartiet med vindfang, garderobe, toaletter og stellerom
- Overdekket uteareal som er beregnet på lek og soving i vogn. Denne sonen fungerer som en direkte forlengelse av barnehagens fellesarealer inne.

Alle avdelingene ligger på øverste plan med god forbindelse til utearealene. Administrasjon, personalfunksjoner og teknisk rom er plassert i underetasjen, med egen inngang fra øst og trapp/heis opp til hovedetasjen ved amfiet i sentralrommet.

Skisse. Uterom. Code Arkitekt Prinsippskisse. Code Arkitektur Arbeidsmodell. Code Arkitektur

Prosess

Fjell barnehage ble gjennomført som totalentreprise. En konkurranse med forhandling og  forslag om løsning har bidratt til at entreprenør og arkitekt har følt et eierskap for løsningen gjennom hele prosessen. Passivhus-standard skulle prises som opsjon. Dette, supplert med tydelige krav om forventet miljøprofil og energibruk fra byggherre var den viktigste suksessfaktor for prosjektet.

Økonomi og finansiering

Barnehagen ble ferdigstilt i 2010. Med et bruttoareal på 830m2 var entreprisekostnadene på MNOK  21,3 inkl. mva og utomhuskostnader.

Drammen kommune KF regnet en kostnadsøkning på omkring 5 prosent for miljøtiltak i sine første passivhusprosjekter, Marienlyst skole og Fjell barnehage. I senere prosjekter har kostnadene kommet betydelig lavere. For Konnerud skole, som ble bygget i 2014, var merkostnaden beregnet til 2 prosent. Imidlertid regner byggherren med at merkostnaden vil være større for de fleste andre byggherrer da de setter høyere standardkrav enn det som er normalt. Kvalitetsøkningen som passivhuskravet representerer vil slik sett være mindre enn for en gjennomsnittlig byggherre.
Massivtre har ikke vært fordyrende for prosjektet. Tvert i mot så regner byggherren økonomi som en grunn til å velge massivtre, også tatt i betraktning at det er tilnærmet vedlikeholdsfritt og gir god forutsigbarhet i byggeperioden.

Erfaringer

Bruken av klimagassregnskap har gitt ny kunnskap og bevissthet hos byggherren om klimagassutslipp og forholdet mellom energi, transport og materialer. Erfaringene har ikke ført til at det settes krav til lave klimagassutslipp i anbudsfasen utenom pilotprosjektene. Krav om at tilbyder skal dokumentere lave klimagassutslipp for materialvalg regner byggherren med at vil være for begrensende for anbudet da det er for få entreprenører som har erfaring med å lage slike regnskap.

Drammen Eiendom trekker fram at hvis de ønsker spesielle kvaliteter som entreprenørene ikke har erfaring med å prise, så må de som bestillere være spesifikke. Hvis de skal sette krav, for eksempel om klimagassutslipp, så må de gjøre det ved å spesifisere de enkelte løsningene. Deres erfaring er at en generell bestilling, slik som at byggets materialer skal ha et maksimalt gjennomsnittlig klimagassutslipp per kvadratmeter, bare vil forvirre de som skal gi pris på bygget. De har ikke kompetanse til å vurdere det, og resultatet vil gjerne bli at de sikrer seg ved å sette prisen for høyt. Hvis byggherre vil ha et lavt klimagassutslipp så må de sikre det ved konkret bestilling av løsninger, slik som gummigulv, massivtre eller lavkarbonbetong. Det er derfor de selv som må inneha miljøkompetansen hvis de ønsker å bestille et miljøbygg.

Det var få EPD’er på markedet da Fjell barnehage ble bygget i 2010, men byggherren etterspør fortsatt at flere produsenter må komme i gang med å bruke systemet for at det skal bli enklere å stille krav om det i prosjekter.

Bymiljø og arkitektur

Barnehagen ligger høyt og fritt med utsikt over Drammen sentrum. Barnehagen er plassert mot skogholtet nord på tomten, for å skape størst mulig plass mot sør. Slik frigjøres det fineste utearealet til lek for barna.

Arkitektens ambisjon var å lage et bygg med differensierte rom og soner der barna finner flest mulig ulike utfordringer. Fellessonen er utviklet til et åpent landskap som supplerer avdelingene og danner en overgang mellom inne og ute. Bygget er  “grovt tilhugget” - og kan utvikles videre av barna og de voksne i samarbeid.

Opprinnelig skulle en større del av takflatene på barnehagen ha sedumtak. En stor del av takene ble utført med vanlig takpapp, av økonomihensyn.

Klimagassutslipp

Prosjektet har oppnådd en reduksjon av klimagass­utslipp på ca. 45 % totalt i forhold til TEK07, som var gjeldene forskrift da prosjektet ble oppført. Det er oppnådd en reduksjon av CO2­utslipp på ca. 60 % for stasjonær energi og for materialvalg er det oppnådd en reduksjon på ca. 45 % i forhold til et referansebygg med standard materialvalg. For transport ble det beregnet en reduksjon på 3,5 % i forhold til referansebygg der det er benyttet reisemiddelfordeling basert på RVU (reisevaneundersøkelse) for Drammen. Undersøkelser etter tre års drift viste at flere tok bilen en beregnet.

Nærmere informasjon om klimagassutslipp innenfor de tre hovedkategoriene materialer, energi og transport gis i de tematiske avsnittene under. I tillegg kan den fullstendige klimagassrapporten for Fjell barnehage lastes ned under Mer informasjon.

Areal og transport

Fjell barnehage er sentralt i forhold til det omkringliggende boligområdet og kollektivsystemet. Ansatte og foreldre på Fjell har dermed mulighet til å gå til barnehagen og reise kollektivt til byen. Antall parkeringsplasser er redusert med 33 prosent i forhold til parkeringsnorm (fra 24 til 16 plasser). Dette tilsvarer 1 plass per 1,25 ansatte, eller 1 plass per 5 barn.

En reisevaneundersøkelse blant de ansatte etter tre års drift viser at det er høyere bilbruk enn beregnet. Det største utslaget kommer fra at bygget har flere brukere enn det var planlagt for, og det gir et økt klimagassutslipp.  Det er i dag cirka 120 brukere (barn og ansatte) mot 100 i det planlagte bygget. Klimagassutslipp per person er også økt noe. Økningen i klimagassutslipp for brukssituasjonen etter tre år målt opp mot en referanseprosjektet var 29 prosent pr m2, eller 9 prosent per bruker.

Generelt kommer det fram av pilotprosjektene i FutureBuilt og Framtidens Bygg at det å redusere klimagassavtrykket for transport er spesielt komplisert for barnehager som følge av barnefamiliers transportvaner.

Energi

Oppvarmingsbehovet for barnehagen er redusert gjennom en rekke tiltak. Bygget har få, men store hovedvinduer som ivaretar utsikt og dagslysforhold. I tillegg finnes flere mindre vinduer plassert i forhold til spesifikke situasjoner som for eksempel ”vinke-vinduer” ved inngangspartiene. Det totale glassarealet utgjør kun 18 prosent av gulvarealet.

Ytterveggene er utført som komplette, ferdig isolerte sandwichelementer med 250 mm isolasjon, i full vegghøyde. Yttertaket består også av komplette elementer med 600 mm isolasjon. Kuldebroer er minimert, og det er bygget med en høy bygningsmessig tetthet (0,6 luftskiftninger ved 50 pA trykk). Barnehagen har balansert ventilasjon med en høyeffektiv varmegjenvinner (årsmidlere virkningsgrad på 83,2%). Ventilasjonsanlegget er avstengt utenfor driftstiden, noe som sparer ca. 5 kWh/m2 år. Kjølebehovet er redusert blant annet av god utvendig solavskjerming, med en total solfaktor på 0,55. Bygget er utstyrt med varmesentral, varmepumpe og elektrokjel. Varmepumpen baseres på to energibrønner med dybde på inntil 200 m. Mellom varmepumpen og energibrønnene er det sirkulasjonsledninger fylt med en blanding av vann og sprit.


Redusert energibruk er hovedgrunnen til de store reduksjonene for klimagassutslipp. Totalt reduseres utslippene fra energibruk hele 71% fra referansebygget til målte verdier i det andre driftsåret, 2012. I TEK07, som var gjeldende forskrift da bygget ble oppført var energikravet 150 kWh/m2 år. Ved å gå ned til passivhusstandard på 65,7 kWh/m2 år ble de beregnede utslippene redusert med 60 prosent. De målte resultatene viste seg å gi ytterligere 11 prosent reduksjon.

Drammen Eiendom KF har stort fokus på drift av energisystemene i byggene de eier. Dette gjenspeiler seg i resultatene i de ferdigstilte pilotprosjektene. For både Marienlyst skole, Frydenhaug skole og Fjell barnehage har byggherren oppnådd bedre driftsresultater i drift enn beregnet. Byggherren trekker fram organiseringen av driftsgruppen som en nøkkel til de gode resultatene. Alle bygg med energisystemer av en viss kompleksitet driftes av en sentral driftsgruppe. Denne gruppen sitter sammen med den øvrige administrasjonen i Drammen Eiendoms lokaler, og kan derfra overvåke systemene digitalt. Ved behov kan de reise ut til byggene for å rette opp i feil. Fordelene med denne organiseringen er mange, blant annet stabilitet i driftskompetansen og erfaringsoverføring internt mellom byggene.

Konstruksjoner og materialbruk

Drammen Eiendom KF har brukt muligheten av å være med i Futurebuilt  til å teste nye materialer. Blant de nye materialene som ble testet er naturgummi, massivtre og sedumtak. Lave klimagassutslipp og godt inneklima har vært avgjørende for valg av materialer

Massivtre:
Fjell Barnehage var det første massivtreprosjektet den kommunale byggherren gjennomførte. Prefabrikkerte massivtreelementer er brukt i vegger og tak som et robust og presist sandwich­byggesystem. Elementene er isolert med mineralull og ivaretar horisontal og vertikal bæring over terreng. De fungerer også som kledning i ytterveggene. Innvendig er alle bærende elementer synlige. Det gir solide flater som tåler røff bruk over lang tid. De eksponerte treflatene har også en gunstig effekt på inneklimaet ved at de utjevner luftfuktigheten. All overflatebehandling inne og ute er utført med diffusjonsåpne produkter. Det bidrar til en mer stabil og behagelig inneluft. Både overflatebehandlinger og massivtre er valgt med tanke på lave emisjoner.

Tre har et klimagassavtrykk nær null, da materialet i seg selv er klimanøytralt og det kun er produksjon og transport som vil gi utslipp. Ved å velge massivtre som byggesystem var det forventet å komme ut med et vesentlig bedre klimagassregnskap enn normalt. I midlertid viser klimagassregnskapet for ytterveggene for Fjell Barnehage det motsatte. Ytterveggen i massivtre kommer faktisk prosent dårligere ut enn det som er regnet som normal praksis (i dette tilfellet en stendervegg med vertikal bæring i stål, mineralullisolasjon og alminnelige bygningsplater. De detaljert beskrivelse i klimagassregnskapet under Mer informasjon. Årsaken til økningen er at selv om selve massivtresjiktet har meget lave utslipp, så har de andre delene av sandwich-konstruksjonen høye utslipp, særlig trykkfast isolasjon og aluminiumsrammen. Når det gjelder innerveggene kommer massivtreveggene langt bedre ut. Hele innerveggposten i barnehagen kommer 35 prosent bedre ut enn referansebygget. Dette er naturlig siden innerveggene er mindre kompliserte og ikke har det samme behovet for ekstra sjikt med høye avtrykk.

Lærdommen fra dette regnskapet er ikke at massivtre ikke er et godt klimavalg, men at alle sjikt må tas med i vurderingen når en prosjekterer en bygningsdel med mål om lavt klimagassavtrykk.

Byggherren forteller om en overordnet positiv erfaring med massivtre. De regner materialet som godt egnet for barnehager, fordi det er robust og har gode inneklimaegenskaper. De hadde ingen problemer med dokumentasjon i forhold til brann- og lydkrav, men barnehagen er en relativt enkel konstruksjon med bare en etasje og korte rømningsveier. Akustikken ble løst med akustiske plater på deler av veggene og himlingen. Ved å la platene danne mønstre på veggene klarte arkitekten å bruke de som et estetisk element i bygget.

Gummigulv:
Drammen Kommune KF har brukt naturgummi i gulv i flere prosjekter og har gode erfaringer med dette. Fordelen med materialet er at det er et naturmateriale med lite emisjoner. Ulempen er at gummi ikke kan brukes i våtrom. Det gir et praktisk problem i forhold til renhold da våtrom og øvrige gulv ikke kan behandles på samme måte.

Sedum:
Forsinket avrenning av styrtregn var en av begrunnelsene for valg av sedumtak. Hvilken effekt det har gitt har ikke blitt målt, og det er ikke vurdert om det kan erstatte andre kostnadsdrivende fordrøyningstiltak. Byggherrene er fornøyd med sedumtaket og har brukt det i senere prosjekt. Sedumtaket har vist seg å være helt vedlikeholdsfritt, heller ikke gjødsling har vært nødvendig, slik det var forespeilet. 

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 755 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 80 barnehageplasser.
Bruttoareal (BTA): 830 m²
Bruksareal (BRA): 755 m²
Oppvarmet bruksareal: 755 m²
Antall beboere/brukere: 118
Glassandel av bruksareal: 18 %

KLIMAGASSREGNSKAP

  Referanse Prosjektert Ferdigstilt I drift
Energibruk 40 16 16 12
Materialbruk 14 7 7 7
Transport 11 11 11 14
Beregnet i kg CO₂-ekvivalenter pr. m² pr år
klimagassregnskap.no

ENERGI

Energimerke: A
Energiforbruk: Netto energibehov: 66 kWh/m2 år. Levert energi: 51 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3700/3701).
Energikilder: Varmepumpe vann-vann (fra energibrønner)
Beregnet netto energibehov:
66 kWh/m²/år (NS3700/3701)
Beregnet levert energi:
51 kWh/m²/år (NS3700/3701)

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 16,6 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 7,3 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 10 kWh/m²/år
Vifter: 10,2 kWh/m²/år
Pumper: 0,7 kWh/m²/år
Belysning: 15,7 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 5,2 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,06 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,07 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,08 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,12 (W/m²K)
Spesifikk vifteeffekt: 1,47 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 83 %

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Fjellsveien 5
Sted/bydel: Fjell
Kommune: Drammen
Prosjektperiode: 2009 - 2010
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Barnehager
Forbildeprogram: FutureBuilt

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Drammen Eiendom KF
Arkitekt: Code: arkitektur as
Landskapsarkitekt: Hindhamar Landskapsarkitekter AS
Prosjektledelse (PL): Siv. Ing. Trond Thorvaldsen AS
Spesialrådgiver energi: SINTEF Byggforsk
Rådgivere: EM teknikk AS (RIE) | Treteknisk institutt (massivtre)
Hovedentreprenør: Holtefjell Entreprenør AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av FutureBuilt - et 10 årig program med mål om 50 forbildeprosjekter innen klimavennlig arkitektur og byutvikling. Dette prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge / Trebasert Innovasjonsprogram.