AAA
Hold inn Ctrl tasten og bruk + og - til å zoome inn og ut. På Mac må du bruke Cmd istedenfor Ctrl.

Navn på aktør

Rådalslien bofellesskap

En ny standard for miljøbygg i Bergen

Bergen

Rådalslien bofellesskap er Bergen kommunes første passivhusprosjekt og er utført med en konstruksjon av bærende massivtreelementer. Prosjektet var del av det nasjonale forbildeprogrammet Framtidens Bygg og en av målsetningene har vært å kutte klimagassutslipp med 50% sammenliknet med TEK10-standard.
 +
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus
Fotograf: Rune M. Karlsen / Arkitektgruppen Cubus
 +
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus
Fotograf: Rune M. Karlsen / Arkitektgruppen Cubus
 +
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus
Fotograf: Rune M. Karlsen / Arkitektgruppen Cubus
 +
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus
Fotograf: Rune M. Karlsen / Arkitektgruppen Cubus
Eksponert trekledning med konstruktiv beskyttelse av endeved. +
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus
Ulike typer stående kledningsmaterialer. +
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus
Byline: Anders S. Moe / NAL Sist oppdatert 10.02.2015

Korte fakta

  • Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS
  • Prosjektperiode: 2008 - 2011
  • Arealforbruk: 1 011 m2 (oppvarmet BRA)
  • Miljøambisjon: Energimerke A , Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Januar 2011 fullførte Bergen kommune, ved Bergen Bolig og Byfornyelse, sitt første passivhusprosjekt. Bygget, som er tegnet av Arkitektgruppen Cubus, ligger i Rådalslien utenfor Bergen og inneholder ti omsorgsboliger, fellesareal og personalenhet i livsløpsstandard.

- Med landets første kommunale passivhus i massivtre viser Bergen kommune hvordan massive trekonstruksjoner bidrar til å sikre både miljø- og energihensyn, sa daværende landbruksminister Lars Peder Brekk i forbindelse med åpningen av omsorgsboligene i 2011.
– Det er åpenbart at slike bygg er framtida. Mange norske kommuner har ambisjoner på miljø- og energiområdet, og her i landet har vi mye kortreist tre. Jeg er sikker på at vi får se mange kommunale passivhus i massivtre framover.” 

Bofellesskapet rommer ti leiligheter som består av stue, kjøkken, soverom og bad, fem i hver etasje. Leilighetene er på 50 kvadratmeter. I tillegg rommer bygget et felles oppholdsrom og kontorer, garderober og soverom for ansatte. Utenfor hovedbygget ligger to bygg med sportsboder og et servicebygg. Bofellesskapet har universell utforming. Beliggenheten på en skrånende vestvendt tomt gir meget gode solforhold. Alle leilighetene har enten balkonger eller terrasser. 

Prosjektet har vært en viktig pilot for regionen og for kommunen i å utvikle og få erfaring med fremtidsrettede miljø- og energitiltak i tråd med kommunens klima- og miljøhandlingsplan. Det hadde vist seg vanskelig å få private byggherrer i regionen til å strekke seg etter passivhuskravene og det var derfor viktig for kommunen å gå foran som et godt eksempel. Ambisjonene ved prosjektet har vært høye både i forhold til arkitektur og miljø og det var en av kommunens uttalte målsetninger å demonstrere at det ikke var noen motsetninger mellom disse kvalitetene.

Bygget var det første kommunale prosjektet nasjonalt med både massivtrekonstruksjoner og passivhusstandard.

Prosjektet er godt dokumentert. Data og rapporter finnes som vedlegg til prosjektpresentasjonen på nettsidene til Husbanken, Innovasjon Norge, ENOVA og Treteknisk Institutt. SINTEF Byggforsk har utarbeidet rapporter som gjennomgår, dokumenterer og evaluerer ulike delløsninger i prosjektet.

Et utvalg av rapportene er samlet i vedleggslisten til prosjektoppslaget på NALs nettsider.

Miljøambisjoner

Pilotprosjektet har hatt som mål å kutte klimagassutslippene med 50% sammenliknet med TEK10 byggeprosjekter. Det har vært stilt strenge krav både til energibruk, klimavennlige byggematerialer og tilrettelegging for redusert transport til og fra bygget. Resultatene av tiltakene har blitt evaluert gjennom Statsbyggs gratis redskap for klimagassberegninger, klimagassregnskap.no 

Målet om 50% reduksjon ble ikke nådd, men erfaringene fra prosjektet har vært viktige i forhold til senere prosjekter med tilsvarende ambisjoner. En rapport finnes blant vedleggene på NALs nettsider.

Oppfølging og etterprøving av faktisk energibruk ved bruk har blitt gjort ved driftsevaluering.

Prosess

Prosjekteringen hadde pionér- og forskningskarakter. I utviklingsprosessen deltok en rekke parter fra forskning og BA-bransjen; Treteknisk institutt, SINTEF Byggforsk, Høyskolen i Bergen, produsenter og bransjeorganisasjoner. Prosessen ble beskrevet som preget av entusiasme og en følelse av nybrott og innovasjon. 

Erfaringer fra andre norske passivhusprosjekter ble innhentet i forbindelse med prosjekteringen, videreført og videreutviklet. Prosjektgruppen tok også med seg kunnskap fra passivhusprosjekt i Tyskland og Østerrike.

Byggearbeidene startet i mars i 2010. Bygget ble overlevert 18. februar, som var i henhold til oppsatt tidsplan.

Prosjektet har resultert i en rekke befaringer og seminarer. Det har vært hyppig publisert i media og med dette bidratt til informasjonspredning og kompetanseheving både regionalt og nasjonalt om passivhuskonseptet og om anvendelse av massivtre.

Økonomi og finansiering

Totalkostnadene ved ferdigstillelse i 2011 er kr.39,5 mill som var i henhold til budsjettet.

Prosjektet er støttet økonomisk av Enova og Husbanken.

Materialbruk

Et delmål for prosjektet var å benytte bærekraftig materialer. Det ble valgt å bruke massivtre som hovedmateriale. Noen av de viktige grunnene for dette valget var lavt klimagassavtrykk, fuktsikkerhet, godt inneklima og komfort.

Massivtre er brukt til hovedkonstruksjon, bærende innevegger, etasjeskiller, takkonstruksjoner, balkonger og baldakintak. 

Ytterveggene er bygget opp med gipsplater, fem cm Glava, diffusjonssperre, isolert 98 mm bindingsverk, ti cm Glava i mellomrom, isolert 98 mm bindingsverk, asfaltplater, lekter og kledning. Fasadene er kledd med Kebony, noe som gjør dem tilnærmet vedlikeholdsfrie. Det er linoleum på gulvene, med unntak av baderom og andre våtrom, som er flislagte. Veggene har frilagte massivtreelementer. Det er massivtre-elementer i himlingene.

Hele bygningen ble oppført under telt for å unngå nedfukting i byggeperioden og for å oppnå høy grad av kvalitetssikring i utførelsen. Kjente, lokale bygningsmetoder har vært prioritert der det var mulig.

Rådalslien bofellesskap_Page_17 Rådalslien bofellesskap_Page_18 Rådalslien bofellesskap_Page_19 Rådalslien bofellesskap_Page_20 Rådalslien bofellesskap_Page_21 Rådalslien bofellesskap_Page_22 Rådalslien bofellesskap_Page_23 Rådalslien bofellesskap_Page_24 Rådalslien bofellesskap_Page_25 Rådalslien bofellesskap_Page_26 Rådalslien bofellesskap_Page_27 Rådalslien bofellesskap_Page_28 Rådalslien bofellesskap_Page_29 Rådalslien bofellesskap_Page_30 Rådalslien bofellesskap_Page_31 Rådalslien bofellesskap_Page_32 Rådalslien bofellesskap_Page_36 Rådalslien bofellesskap_Page_38 Rådalslien bofellesskap_Page_41 Rådalslien bofellesskap_Page_44 Rådalslien bofellesskap_Page_45

Energi

I tråd med Norsk Standard 3700 Passivhus oppfyller bygget de strenge kravene til energieffektivitet. Bygget har fått følgende isolasjonstykkelser: tak: 500mm, yttervegger: 350-400mm og gulv på grunn: 350-400mm. Vinduene har U-verdi på 0,7-0,8 W/m2K. Varmegjenvinnerne har virkningsgrad på over 80%.

Det samlede energimålet for prosjektet ble kalkulert og satt til 40 440 kWh/år dvs. ca. 4000 kWh pr. boenhet. Dokumentasjon av energibehov er basert på NS 3700 og målet ble nådd.

Universell utforming

Rådalslien bofellesskap er bygget for utviklingshemmede med mange ulike behov for fysisk tilrettelegging. Universell utforming har vært viktig i forhold til at beboerne skal gis mulighet for selvråderett og best mulig innflytelse på eget liv.

Bygningen er utført med livsløpsstandard i alle leilighetene.

Transport

Boligene har god tilgjengelighet til tjenestetilbud i Laguneparken og til holdeplass for Bybanen.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 1 011 m2 (oppvarmet BRA)
Oppvarmet bruksareal: 1011 m²
Antall beboere/brukere: 10

KLIMAGASSREGNSKAP

  Referanse Prosjektert Ferdigstilt I drift
Energibruk 10,37 6,31 - -
Materialbruk 9,7 8,66 - -
Transport 6,2 6,2 - -
Beregnet i kg CO₂-ekvivalenter pr. m² pr år

ENERGI

Energimerke: A
Energiforbruk: Netto energibehov: 78 kWh/m2 år. Levert energibehov: 64 kWh/m2 år. (Inndata fra NS3031 og standard klima)
Energikilder: Varmepumpe (hovedenergikilde), strøm (sekundærkilde)
Beregnet netto energibehov: 78 kWh/m²/år (NS3031)
Beregnet levert energi: 64 kWh/m²/år (NS3031)

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 14,2 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 0,7 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 29,9 kWh/m²/år
Vifter: 3,3 kWh/m²/år
Pumper: 0,2 kWh/m²/år
Belysning: 11,4 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 17,5 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,8 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,07 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,12 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,73 (W/m²K)
Spesifikk vifteeffekt: 1,22 kW/(m3/s)

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: Totalkostnader (eks. tomt): 35 mill. NOK

PROSJEKTDETALJER

Sted/bydel: Rådal
Kommune: Bergen
Prosjektperiode: 2008 - 2011
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Omsorgsboliger
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Forbildeprogram: Framtidens Bygg

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Bergen Bolig og Byfornyelse KF
Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus AS
Prosjektledelse (PL): Smidt & Ingebrigtsen AS
Rådgivere: Straume AS (RIB) | Rambøll AS (RIV) | Handegård & Pedersen AS (RIE)
Hovedentreprenør: Åsane Byggmesterforretning AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

KILDER

Framtidens bygg - registreringsskjema, www.bergen.kommune.no ("Rådalslien bofellesskap overlevert", 16.02.2011)
Rådalslien bofellesskap - prosjektrapport fra Rune M. Karlsen, Arkitektgruppen Cubus.

VEDLEGG


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund som del av Framtidens bygg i Framtidens byer - pilotprosjektsatsning med mål om halvering av klimagassutslippene