AAA
Hold inn Ctrl tasten og bruk + og - til å zoome inn og ut. På Mac må du bruke Cmd istedenfor Ctrl.

Navn på aktør

Nøstegaten 65A

Fortetting og bevaring i historisk treby

Bergen

Rehabilitering og nybygg i et av Bergens historiske trehusmiljøer viser hvordan den tradisjonelle trehusbebyggelsen kan ivaretas og videreføres i et moderne formspråk hvor nybyggene bygges i prefabrikkerte elementer i massivtre.
Det er flere eksisterende bygg på tomten. To av byggene er vernet. To skal rives.  +
Arkitekt: OPA Form Arkitekter
 +
Arkitekt: OPA Form Arkitekter
Oppriss +
Arkitekt: OPA Form Arkitekter
Plantegning +
Arkitekt: OPA Form Arkitekter
Perspektiv +
Arkitekt: OPA Form Arkitekter
Illustrajon +
Arkitekt: OPA Form Arkitekter
Modellfoto +
Arkitekt: OPA Form Arkitekter
Modellfoto +
Arkitekt: OPA Form Arkitekter
Byline: Anders Selstrøm Moe / NAL Sist oppdatert 17.08.2016

Korte fakta

  • Arkitekt: OPA Form Arkitekter
  • Prosjektperiode: 2014 - 2015
  • Arealforbruk: Passivhus 210 m2 (BRA), rehabilitering 250 m2 (BRA)
  • Miljøambisjon: Energimerke A (Mørk grønn) , Lavenergihus klasse 1 (NS3700)

Prosjektbeskrivelse

OPA Form betrakter det antikvariske bymiljøet både som en sosial arkitektonisk ramme og historieformidler når de nå planlegger en rehabilitering og moderne fortetting i et av de gamle trehuskvartalene i Bergen sentrum.

Bebyggelsen på Nøstet synliggjør Bergens lange tradisjoner for trebebyggelse. Nøstet var en gang en arbeiderbydel og ble beskrevet som et slumkvarter. Området med de kronglete gateløpene og skakke trehusene verdsettes i dag som et pittoresk bymiljø med et særegent sosialt liv. Mange av byggene i bydelen er fredet eller vernet, mens andre er uopprettelig forfalne.

Dette konkrete prosjektet ligger i et typisk kvartal for bydelen. Nøstegaten 65A  omfatter halvdelen av kvartalet. To bygg er vernet, to bygg må rives og erstattes av nye, og den andre halvdelen av kvartalet er fredet. Kvartalet er omgitt av byrom med varierte kvaliteter og ulike grader av sosial eksponering. Smuget vest for kvartalet, bakgården og torget på nordsiden, tilhører den karakteristiske, gamle trehusbebyggelsen. Øst for kvartalet er en åpen plass som i dag brukes til parkering, og sør for kvartalet oppgraderes Nøstegaten til en allmenning i forbindelse med en ny boligrekke langs brygga mot Nøstebukta.

Bebyggelsen som historieformidler fremheves av arkitektene som viktig. Dette viser seg for eksempel gjennom materialbruk og byggeteknikk. Sammenstillingen i kvartalet mellom de fredede byggene, de rehabiliterte byggene og nybyggene skal vise Bergens tradisjon for trebruk og forlengelsen av tradisjonene inn i vår tid. Konkret har arkitektene valgt en moderne form og detaljering for nybyggene som uttrykksmessig skiller seg tydelig fra omgivelsene, men prinsipielt er den moderne byggeteknikken i familie med den gamle bebyggelsen. De nye byggene skal utføres med massivtredekker og prefabrikkerte stenderverksvegger. Prosjektet omfatter i tillegg to fredede bygninger i kvartalet, som vil bli rehabilitert og oppgradert med bruk av den samme byggeteknikken som opprinnelig ble brukt. 

Byantikvaren satte som forutsetning at prosjektet arkitektonisk og volummessig tilpasset seg den eksisterende bebyggelsen. Et tidligere prosjekt på tomten var blitt avslått på bakgrunn av dette kravet. 

For arkitekten handler ikke tilpasning til de den eksisterende bebyggelsen om å etterligne den direkte, men å forholde seg dens til prinsipielle kvaliteter. De kvalitetene de vil forholde seg til er materialet, byggeteknikken og tradisjonen for trebruk, volumenes størrelse og de komplekse formene som har fremkommet ved husenes organiske tilpasning til tomten og omgivelsene. Utover dette satte arkitekten enda et mål: å lage bygg og uterom som kan romme det særegne sosiale livet i den gamle bydelen.

Bymiljø og arkitektur

Nøstet har en historie som går flere hundre år tilbake i tid. Bygningsmassen, slik vi ser den i dag, er først og fremst et resultat av en utbygging som ikke ble regulert. Byområdet vokste frem etter mal fra de vestlandske klyngetunene og en vrimmel av smitt og smau, i form og mindre torg oppstod. I 1824 ble området omtalt som en «en klump av små hus og hytter». Med tanke på denne tids tekniske infrastruktur var det hygieniske utfordringer med bebyggelsen, men samtidig har strukturen muliggjort et sosialt liv med offentlige og felles uteområder. Det har lagt grobunnen for et helt spesielt naboskap som blant annet er kartlagt i Marianne Gullestads «Livet i en gammel bydel - Analyse av rekruttering og sosial organisasjon i et eldre sentralt boligstrøk». Prosjektet skriver seg langt på vei inn i denne tradisjonen hvor mindre, felles gårdsrom i kombinasjon med smau og «lysninger» utgjør beboernes uteområder. Både inngangen til smauet, der kvartalshjørnet er kuttet av huset, og de to åpningene til bakgården, er tydelige invitasjoner og vektlagt i utformingen av prosjektet. 

Bebyggelsen som historieformidler fremheves av arkitektene som viktig. Dette viser seg for eksempel gjennom materialbruk og byggeteknikk. Sammenstillingen i kvartalet mellom de fredede byggene, de rehabiliterte byggene og nybyggene, skal vise Bergens tradisjon for trebruk og forlengelsen av tradisjonene inn i vår tid. Konkret har arkitektene valgt en moderne form og detaljering for nybyggene som uttrykksmessig skiller seg tydelig fra omgivelsene, men prinsipielt er den moderne byggeteknikken i familie med den gamle bebyggelsen.

De nye byggene skal utføres med massivtredekker og prefabrikerte stenderverksvegger som produseres utenbys, kjøres inn til byen på lastebiler og monteres på tomten. De tradisjonelle byggene har laftede yttervegger, tilvirket av striler og vossinger, fraktet inn til byen i deler og satt sammen på stedet.

Å tilrettelegge for ny bruk i de gamle byggene er den beste måten å sikre trehusmiljøene forlenget levetid. Det er derfor av stor interesse for Byantikvaren i Bergen å få gode eksempler på rehabilitering som klarer den krevende oppgaven å møte dagens krav til boliger. Fortetning og vellykket arkitektonisk innpassing av nybygg i de gamle bydelene er også en vanskelig oppgave der gode eksempler er etterspurt. Det er etablert et godt samarbeid mellom prosjektgruppen og Byantikvaren. Prosjektet har fått status som pilotprosjekt i den statlige satsningen Framtidens Bygg og innovasjonprogrammet Tre og By. 

Prosess

Da OPA FORM overtok prosjekteringen av kvartalet i Nøstegaten, var det med en allerede godkjent rammesøknad på et enetasjes tilbygg i glass og betong. Ny eier, Sandviken Vedlikehold v/Bjørn Engesæter, fikk ikke økonomien til å gå opp i dette lille, men kompliserte prosjektet med denne utnyttelsen. Sammen med selvpålagte ambisjoner for prosjektet og i nær dialog med byantikvar ble dermed målsetningen firedelt: Få til et rasjonelt byggeri og øke utnyttelsen samtidig som eksisterende romlige og visuelle kvaliteter ble løftet frem.

Løsningen ble å formgi og senere detaljprosjektere et bygg skreddersydd til en kompleks tomt og samtidig tilpasset en moderne, industrialisert produksjonslinje hvor vegger, gulv og tak med massivtre som bærende konstruksjon produseres med ferdig overflater på fabrikk. Ulike leverandører kunne levere enten rene massivtreelementer, eller stenderverkselementer med kledning, men ikke kombinasjonen med ferdig isolert og kledd massivtre – løsningen ble at byggherre, arkitekt og byggmester gikk sammen og startet et nytt firma (Elementfabrikken AS) som kunne produsere delene til huset. Selv om huset på Nøstet enda ikke er ferdig , så har Elementfabrikken nå full produksjon på flere titalls prosjekter med industrialisert trebyggeri som fellesnevner.

Prosjektet er tilknyttet forbildeprogrammet Tre og By som bidrar til prosjektet med treteknisk rådgivning gjennom NAL og Treteknisk Institutt. 

Prefabrikasjon av bygningselementene og logistikken rundt dette er kritisk for prosjektet da det i praksis ikke er noen riggplass tilgjengelig på tomten. Gjennomføringsevne for miljømål og kvalitet innenfor de kompliserte rammene i prosjektet har vært i fokus.

Beskrivelser av miljøambisjoner

Prosjektet har som søker til Framtidens bygg ambisjoner om å oppnå en halvering av klimagassavtrykket sammenlignet med referanseprosjekt som følger dagens standard. For å oppnå denne målsetningen gjøres det i prosjektet kutt på alle hovedområdene: energibruk i drift, materialbruk og transport i drift.

Økonomi og finansiering

Tomtekost: 8.100.000 kr (her er medregnet renter, driftskostnader og leieinntekter frem til ferdigstilling)
Rigg og drift: 650.000 kr
Riving og deponering: 800.000 kr
Grunn og betong: 1.050.000 kr
Nybygg leiligheter: 4.450.000 kr
Renovering leiligheter: 5.150.000 kr
Merkost renovering (energi): 1.100.000 kr
Utomhus: 1.450.000 kr
Totalkostnad: 22.750.000 kr

Alle kostnader er oppgitt inklusiv mva.

Det er ikke regnet merkost på miljømål for nybygg da konvensjonelt byggeri verken er aktuelt eller økonomisk fordelaktig.

Nedbetalingstid for varmeforsyning ved borring av geotermiskeenergibrønner på tomten er beregnet til 7 år. 

Erfaringer så langt

En høy grad av prefabrikasjon, sammen med en tverrfaglig koordinering av logistikken, er et suksesskriterium for prosjektet. Både behovet for redusert logistikk og effektivisert byggeprosess gjør prefabrikkerte treelementer til et foretrukket bygningsmateriale. Prosjektering av nye løsninger og økt isolasjon er fordyrende for prosjektet men oppveies av redusert logistikk og byggetid. 

For å få levert kombinasjonen med ferdig isolert- og kledd massivtre i et element har byggherre, arkitekt og byggmester gått sammen om å starte firmaet Elementfabrikken AS.

Høye ambisjoner både arkitektonisk og miljømessig har blitt positivt møtt utenfor prosjektet og har ført til velvilje og flere gode eksterne samarbeid. 

Energi i driftsfasen

De eksisterende byggene har store varmetap på grunn av dårlig isolerte vegger, vinduer og tak. Oppgradering av isolasjonen og utskiftning av vinduer vil gi store reduksjoner av varmetapet. Oppvarmingen av de eksisterende byggene er utelukkende elektrisk. Ved å gjøre oppvarmingen vannbasert kombinert med et felles jordvarmeanlegg for de fire byggene reduseres behovet for tilført elektrisitet drastisk.  Å benytte strøm til oppvarming og kjøling er unødvendig da termisk energi er lett å høste fra naturen.

De nye byggene utføres med moderne og godt isolerte vegger med minimale kuldebroer. Det vurderes å bruke nye "superisolerende" materialer i nybyggene for å oppnå enda bedre isolasjonsverdier uten at det går utover det knappe arealet på tomten.

De nye byggene er kompakte og gir et godt forhold mellom byggenes ytterflate og innvendig areal.

Valg av etterisoleringsprinsipp for de gamle byggene ble diskutert mye. Ett av byggene var vernet, det ”grønne huset”, og det andre, det ”røde Huset”, blir sett på som verneverdig. Valget sto mellom å gjøre tiltak på innsiden eller på utsiden av de eksisterende veggene. Der var fire faktorer som pekte seg ut som viktige i denne forbindelsen: antikvariske hensyn, økonomi, energi og brann. Byantikvaren har vært engasjert  i diskusjonen. For dem er det viktig å høste erfaringer og finne gode løsninger som kan overføres til andre prosjekter.

Diskusjonen helte i retning av en utvendig løsning. Fordelene med en utvendig løsning er at det er enkelt og økonomisk å gjennomføre og tykkere isolasjonssjikt kan bygges uten at det går ut over det innvendige arealet. Ulempen med en utvendig løsning er at de antikvariske og estetiske vanskelighetene, som fordypning av vindusnisjer, endret forhold mellom gesims og yttervegg, og skader på originalt panel. En utslagsgivende fordel er at det er lettere å lage et ytterveggsjikt med tilstrekkelig motstand mot utvendig brannsmitte. Dette er ett viktig poeng i de gamle trehusmiljøene.

Det endte med at begge de gamle trehusene ble etterisolert mellom oppleggerne, pluss fem centimeter innblåst cellulose på utsiden og fem centimeter trefiberisolasjon på innsiden.

I forhold til isolering av de gamle byggene ble forholdet mellom økonomi og energigevinst nøye vurdert. Forholdet mellom hva en investerer i kroner og hva en sparer i energi flater ut over tid. Holdningen i dette prosjektet er at byggene isoleres så langt det er økonomi i det. Etter dette kompenseres de gjenstående energitapene med grønn energiforsyning fra jordvarmeanlegget. 

Materialbruk

Materialvalget for hele prosjektet er gjennomgående tre som er et klimanøytralt materiale uten giftstoffer. Nøstegaten 65A er del av pilotsatsningen Tre og By og utvikles i samarbeid med Treteknisk Institutt. Målet er å utvikle forbilledlige løsninger for trebruk. Betong og metaller brukes kun der det ikke kan unngås, som i fundamenter og beslag. Også heissjakten planlegges utført i massivtre. Der metaller, plast og betong benyttes reduseres avtrykket ved gjenbruk og bruk av lavkarbonbetong.

De nye byggene lages i prefabrikerte elementer og massivtre. Dette er hendig siden den trange tomten ville gjøre det vanskelig å etablere en "normal" byggeplass. Nybyggene skal monteres på stedet av ferdige elementer som er produsert utenbys og alt av utstyr og materialer vil løftes på plass i riktig etasje i samme operasjon som montering av hovedstrukturen. Erfaring tilsier at man vil oppnå tørt bygg etter to dager med montering. Dette er en stor fordel i et område med mye nedbør året rundt.

Solid prosjekteringshjelp, erfaring og god detaljering er forutsetninger ved valg av produsent. Lokal produsenter vil prioriteres hvis de kan levere produkter med den nødvendige kvalitet og oppfølging og prioriteringen begrunnes ut i fra målet om å redusere transportutslipp og å utvikle lokal kompetanse. Bedriftsbesøk og kompetansevurdering har vært organisert og økonomisk støttet av Fylkesmannen i Hordaland, ved Loftur Jonsson i Landbruksavdelingen.

Den totale materialmengden reduseres ved rehabilitering og gjenbruk av to av bygningene og fokus på bruk av resirkulerte materialer. Effektive planløsninger og kompakte volumer bidrar ytterligere til reduserte materialmengder per beboer. 

Transport

Prosjektet ligger i Bergen sentrum. Det er omkring seks minutter å gå til Torgallmenningen og Fisketorget. Det er tett infrastruktur i området. Både barnehager, skoler, butikker, kollektivtransport og postkontor ligger i umiddelbar nærhet. Prosjektet har ingen parkeringsplasser for biler, men 2 sykkelparkeringsplasser per boenhet i tillegg til oppstilling for barnevogner og sykkelvogner.

Klimatilpasning

Prosjektet er kompakt og danner en beskyttet bakgård. Ytterveggene har robust utførelse og knappe detaljer. Det er ingen takutstikk. Regnvann skal håndteres ved at de største takflatene heller inn mot bakgården der løsninger i sammenheng med svalgangene planlegges.

Havnivåstigning og springflo er relevante problemstillinger på tomten da den ligger helt nede ved bryggen, men prosjektet har ingen kjeller og ligger for øvrig over Byggegrensen satt av Bergen Kommune med tanke på havnivåstigning og stormflo.

I henhold til DSBs rapport ”Havnivåstigning i Norge” fra 2009 (se: http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2009/Rapport/Havnivaastigning-rapp.pdf ) så er beregnet stormflo med 100 års returnivå på 2,5 meter ved år 2100, og med tanke på at dette prosjektet ligger i et område med fredet bebyggelse er det naturlig å ha en lang tidshorisont i forbindelse med planleggingen.

Det er planlagt en ny boligrekke langs bryggekanten mot Nøstebukta. Denne vil danne en skjerm mot fjorden og beskytte kvartalet mot vind og ekstremvær.

Uteområder/Bymiljø

Byromsmessig relaterer bakgården seg, med sine svalganger og broer, til de gamle, trange gårdsrommene på Nøstet. På denne måten skaper prosjektet et rom som ikke er fremmed for det sosiale livet som finnes i det tradisjonelle bymiljøet. Gårdsrommet er trangt, men arkitekten går langt i å finne morderne og kompakte løsninger på de praktiske behovene beboerne har. Den nye bakgården skiller seg fra de gamle ved at beboernes behov har endret seg med tiden. De moderne behovene er for eksempel løsninger for sykkelparkering, sykkelvogner og barnevogner, nye renovasjonskrav med kildesortering av avfall, universell utforming og et større ønske om privat skjerming.

 

 

Arealeffektivitet

Tomten er trang og forutsetter kompakte og arealeffektive planløsninger. Svalganger og utvendige broer reduserer mengden oppvarmede arealer i byggene og materialmengde.

Boenhetene er relativt små. Fordelt på forventede antall beboere i den enkelte enhet vil hver beboer disponere om lag 20 kvm oppvarmet BRA.

Universell utforming

En felles heis tilknyttet utvendige svalganger og broer sørger for planfri tilgang til alle bruksenheter. Alle leiligheter foruten en mindre enhet øverst i eksisterende bygningsmasse vil innfri krav til universell utforming for nybygg bolig. Tydelig markerte, opplyste innganger til kvartalet gjør det lettere å orientere seg mellom byggene.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: Passivhus 210 m2 (BRA), rehabilitering 250 m2 (BRA)
Bruksareal (BRA): 210 m²

KLIMAGASSREGNSKAP

  Referanse Prosjektert Ferdigstilt I drift
Energibruk - - - -
Materialbruk - - - -
Transport 6,4 - - -
Beregnet i kg CO₂-ekvivalenter pr. m² pr år
klimagassregnskap.no

ENERGI

Energimerke: A (Mørk grønn)
Energiforbruk: Netto energibehov: 100 kWh/m2 år. Levert energi: 85 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3031 og standard klima).
Energikilder: Varmepumpe vann-vann (Brønn med grunnvarme)
Beregnet netto energibehov: 100 kWh/m²/år (NS3031)
Beregnet levert energi: 85 kWh/m²/år (NS3031)

TRANSPORT

Avstand til sentrum: 200 m
Avstand høyfrekvent koll.knutepkt: 100 m

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 22,75 MNOK inkl tomt og mva

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Nøstegaten 65A, 5011 Bergen
Sted/bydel: Bergen sentrum
Kommune: Bergen
Prosjektperiode: 2014 - 2015
Status: Forprosjekt, Fredet / vernet
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg , Ombruk / Rehabilitering / Transformasjon
Funksjon/Bygningstype: Byrom, gater, torg , Enebolig/ rekkehus o.l.
Bygningskategori (TEK): Småhus
Miljøambisjon: Lavenergihus klasse 1 (NS3700)
Forbildeprogram: Framtidens Bygg , Tre og by
Konkurranseform: Direkte engasjement
Entrepriseform: Hoved-/generalentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Sandviken Vedlikehold AS
Arkitekt: OPA Form Arkitekter
Miljørådgiver: Høgskolen i Bergen
Spesialrådgiver energi: Høgskolen i Bergen
Rådgivere: H2 Byggeteknikk AS (RIB) | Hunt VVS AS (RIV) | Elteknikk AS (RIE) | Høgskolen i Bergen (RIBfy) | Skansen Consult AS (RIBr)
Hovedentreprenør: Sandviken Vedlikehold AS
Byggeledelse: Sandviken Vedlikehold AS
Underentreprenører: Rombach massivtre, Huntoflex isolasjon og kjerneved furu fra Solberg sag
Viktige miljøprodukter: Rombach massivtre, Huntoflex isolasjon og kjerneved furu fra Solberg sag
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund som del av Framtidens bygg i Framtidens byer - pilotprosjektsatsning med mål om halvering av klimagassutslippene. Prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge programmet Tre og By.